De fleste nyttårsforsetter ryker tidlig i januar, og spørsmålet er hvorfor er det så vanskelig å holde de?
Noen av årsakene er at nyttårsforsettene er for diffuse, man har ingen klar plan for gjennomføring og svært mange har heller ikke kunnskap om hvilken mentale drivkrefter som påvirker oss i prosessen mot å nå et mål.
Det er ofte ikke nok å si til seg selv at ”Nå skal jeg slanke meg, slutte å røyke, trene mer eller finne drømmejobben.” Et nyttårsforsett bør behandles som et konkret mål og da kan vi benytte SMART modellen.
Det innebærer at målet bør være så spesifikt (S) som mulig. Handler det om et karriereskift, så er det en fordel å være svært spesifikk på hvilken type jobb og lønn man ønsker seg.
Målet bør være målbart (M), det vil si at vi kan måle vår framgang. Mange sier foreks. at de skal slutte å røyke, men har ikke laget en skikkelig plan med delmål for å oppnå dette.
Dersom det er din partner og ikke du selv som ønsker at du skal gå ned i vekt, så er det ikke sikkert at du selv synes at dette er et attraktivt mål. Det er helt essensielt at det er vi selv som har eierskap til nyttårforsettet og opplever det som attraktivt (A) å nå.
Et nyttårsforsett bør være realistisk (R). Noen har svært mange og store nyttårforsetter, og uten en skikkelig plan så har dette lett for å bli overveldene. Like viktig er det å sette en fornuftig tidsramme (T) på målet. Mange har problemer med å holde nyttårsforsettet fordi tidspunktet for måloppnåelsen ikke er realistisk. Det er fullt mulig å gå ned 10 kg på kort tid, men dette kan være en stor påkjenning for kroppen og direkte helsefarlig. Ofte kommer kiloene på igjen like fort, fordi kostholds- og treningsprogrammene blir for strenge og rigide.
Ved siden av å bruke SMART modellen, så er det helt nødvendig å lage en konkret handlingsplan.
For å holde motivasjonen oppe er det viktig å holde fokus på alle fordelene vi vil ha ved å nå målet. En slankere og lettere kropp ved å gå ned noen kilo eller bedre kondisjon ved å slutte å røyke.
Her kan man lage bilder av seg selv i ønsket situasjon, og ha de lett tilgjengelig slik at vi blir påminnet om målet.
Måten vi kommuniserer til oss selv er avgjørende for vår motivasjon. Dersom vi gjentar ord som ”Dette klarer jeg fint”, så gir dette en helt annen motivasjon enn om vi gjentatte ganger sier ” Dette er altfor vanskelig”.
Det kan også gi ekstra motivasjon å tenke tilbake på andre situasjoner som har vært utfordrende, men hvor man har kommet i mål. I tillegg bør enhver framgang belønnes. Ikke bare når man når selve hovedmålet, men også alle delmålene.
Noen mennesker har dessverre hatt svært negative erfaringer med å lage nyttårsfortsetter – nettopp fordi de ikke har kommet i mål med de. Selv om vi ikke lykkes med våre nyttårsfortsett i første omgang så er det ingen grunn til å gi opp. Da kan vi heller ta lærdom av hva som ikke fungerte og heller prøve en ny strategi.
Alle som har lært å gå har vært gjennom denne prosessen da vi var små. Det vil si at vi prøvde på nytt og på nytt -med mange knall og fall – helt til vi klarte å gå. Den svenske svømmeren Therese Alshammar kaller dette for ”baby drive”, og det er helt essensielt å ha en slik innstilling dersom vi skal kunne oppfylle et nyttårsfortsett.